Signaler ved underernæring

 

 

Vurdering av ernæringstilstanden

Det er viktig å holde øye med ernæringstilstanden for å forebygge feil- og underernæring. Det bør føres en form for registrering slik at man kan danne seg et bilde av utviklingen. Punktene under kan hjelpe til å vurdere ernæringssituasjonen:

  • Samtale med vedkommende rundt egen opplevelse av spisesituasjonen og evt. problemer
  • Hvor lang tid brukes på måltider
  • Hva slags konsistens går greit, hva er vanskelig
  • Feilsvelging - hvor ofte - i hvilken grad er det forbundet med angst eller panikkfølelse
  • Forandringer i kroppsvekt
  • Vedkommende bør veies regelmessig, så lenge det er mulig, og resultatene registreres i et vektskjema
  • Det kan også være nyttig å følge med på utvikling av BMI BodyMassIndex = kroppsvekt (kg) / (høyde x høyde (m2) )
  • Blodprøver som sier noe om ernæringsstatus er albumin, prealbumin, hemoglobin og ferritin, samt elektrolytter

(Kilde: ALS-Prosjektet ved Sunniva Hospice) 

 

 

Observasjon under måltidet

Som pårørende kan man forsøke aktivt å observere vedkommende under måltidet. Se spesielt på:

  • sitte/hodestilling
  • tygge/svelgeteknikk - et normalt svelg varer ett sekund. Bruker vedkommende mer enn 20 – 30 sekunder, har han eller hun et stort problem
  • konsistenshåndtering
  • tidsbruk
  • feilsvelginger

(Kilde: ALS-Prosjektet ved Sunniva Hospice) 

 

 

Tiltak for å forebygge underernæring

Det kreves kontinuerlig vurdering av vedkommendes situasjon for å legge til rette for god ernæring.

  • Lette muskeløvelser for å bevege leppe-, tunge- og kjevemuskulatur kan være til hjelp
  • Sørge for god sitte- og hodestilling under måltidene (hodet bakover øker sjansen for feilsvelging)
  • Hjelp til å spise, vurdere behov for spesielle spiseredskaper
  • Innøving av enkle svelgeteknikker f.eks. holde pusten "hardt" for bevisst å lukke til luftveiene under svelging
  • Noen har nytte av avkjøling i munnen når de spiser - drikke isvann innimellom

Matens tilberedning, konsistens og smak må tilrettelegges for personer med dysfagi. Appetitten må stimuleres og ernæringsbehovet dekkes. 

(Kilde: ALS-Prosjektet ved Sunniva Hospice) 

 

 

Vurdering og behandling av spise- og svelgvansker

  • Undersøkelse av ansikts-/munnmotorikk og stemme
  • Observasjon under måltid
  • Videofluoroskopi
  • Stimulering og trening av ansikts- og munnmotorikk
  • Bruk av ulike teknikker for stimulering av tygging og svelging
  • Tilpasning av matkonsistens og tilrettelegging av måltid
  • Innleggelse av PEG
  • Rådgivning og informasjon

(Kilde: Sunnaas sykehus HF)